Feige Kjos

Denne helgen kunne TV2 rapportere om nok et Norwegian-mareritt. Passasjerer strandet på en flyplass i Roma i nesten et døgn. For alt jeg vet sitter stakkarne å venter enda.

Nok et eksempel på ”billigselskapenes” store svakhet: En overutnyttet flyflåte og ingen partnere som kan hjelpe når uhellet først er ute. En av de viktigste måtene billig-selskapene kutter utgifter er ved å sørge for at flyflåten utnyttes best mulig. Det vil rett og slett si at flyene til billig-selskapene tilbringer langt mer tid i luften. Det er i utgangspunktet ingenting feil ved det. Et fly er laget for å fly og tåler fint å være i luften mange timer hver eneste dag. Problemet er at selskapene har liten eller ingen backup dersom et fly ikke lenger kan fly de rutene det var satt til å gjøre den dagen pga tekniske problemer – fordi flåten er så kraftig utnyttet.

La meg legge til side de tekniske aspektene av flymaskindrift for nå og bare slå fast at sikkerhetskravene i flyindustrien er så strenge (heldigvis) at tilfeller hvor fly blir stående i påvente av reservedeler slettes ikke er en sjelden hendelse. Dermed er det en hendelse som rammer passasjerene til for eksempel Norwegian og Ryan-Air langt hardere.

Les også: Bjørn Kjos – dobbelmoralens vokter

Det jeg egentlig vil snakke om er Norwegian, Bjørn Kjos og media.

At en mann som bruker seg selv så til de grader i media, og som media tilsynelatende forguder, ikke kan stå med rak rygg og fronte selskapet sitt i motgang som i medgang, synes jeg er feigt.

Hvorfor ser vi aldri det blide ansiktet til Bjørn Kjos avbildet når det er noe negativt som skal kommenteres? At man aller helst vil springe å gjemme seg når noe negativt skal forsvares er forsåvidt menneskelig, men hvorfor forlanger ikke media å få snakke med Kjos også fra tid til annen?

Det er helt greit at toppsjefen i et børsnotert norsk selskap reduserer sin tilgjengelighet for media, men da bør det gå begge veier og dette bør norsk media være flinkere til å balansere. Det kan ikke være slik at vi utelukkende får se toppsjefen når positive nyheter skal formidles og så en eller annen PR-dame når det er snakk om noe negativt.

Dette har skjedd utallige ganger med Norwegian og kortidsminneklubben i norsk media ser ut til å enten glemme det eller så gir de bare F.

Er det meningen at norsk media skal være så manipulerbar?

For å være helt ærlig: Med Kjos sin bemerkevelsverdig folkelige fremtoning tror jeg det ville vært det beste for merkevaren Norwegian om Kjos forsvarte selskapet i motgang som i medgang.

Jeg er drittlei av Norwegian sin manipulering av norsk presse. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er ørlite misunnelig heller. Hadde jeg klart å manipulere like mange journalister som Bjørn Kjos har klart ville jeg vært stolt. Kjempestolt, faktisk.

PS: For ordens skyld: Jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at Bjørn Kjos selger aviser. På samme måte som Idar Vollvik solgte aviser i sin tid. Det betyr dermed ikke at jeg synes det er galt å fremstille mennesker utelukkende positivt eller utelukkende negativt i pressen. Men slik er vel en gang pressen. Først forguder de deg, så slakter de deg. Og som vi vet er ingen mer verdt enn ei pølse i slaktetiden hvis media snur.

Les også: Bjørn Kjos – dobbelmoralens vokter