Disrupt dag 2 – Bring in the stars

Dagen startet med “To IPO or not to IPO” raskt etterfulgt av noen overrakelser.

Det hele startet med at CEO i AOL, Tim Armstrong dukket opp på scenen. Han skulle tilsynelatende intervjues av Arrington, men det hele snudde raskt til en kunngjøring om at AOL kjøper Techcrunch. Jeg tror de fleste i salen trodde det var en spøk, men når det hele ble hakket mer alvorlig ble det nærmest en uro i hele salen. En bisarr opplevelse. Fra en sofa på scenen signerte Arrington kjøpekontrakten og Techcrunch ble offisielt en del av AOL. I følge ryktene her skal kjøpesummen være på ca USD 25 millioner. Pent. (Her kan du lese om hvorfor Techcrunch valgte å selge.)

Les mer om Eric Schmidt, Yammer og Startup Battlefield på neste side. Et av produktene som ble lansert i går fikk meg til å gå inn å bestille mens presentasjonen pågikk.

Dernest kom San Francisco mayor Gavin Newsom på scenen. Han oppleves mer eller mindre ut som en innpåsliten hudkremselger av den typen du finner i gangene på et kjøpesenter, men at den mannen blir president en dag tror jeg det er mer enn 50% sannsynlighet for. Mannen har en talegave som går forbi det aller meste.

Dagens hovedoverraskelse var CEO i Google, Eric Schmidt. Han kunngjorde at Google er nær ved å lansere en tjeneste som oversetter språk over telefon. Samtalen går via Googles serverpark som først oversetter tale til tekst, deretter oversetter teksten og så leser den opp på et annet språk i andre enden. Tjenesten skulle i følge Schmidt ha en forsinkelse ved lansering på ca et halvt sekund (“altfor mye” i følge Schmidt som allerede nå lovte forbedringer senere).

Videre lanserte Yammer sin 2.0 versjon. Yammer ligner med og mer på Facebook og ved første øyekast ser det ut som en god ting. Det virker ikke som de har lansert en iPhone eller desktopklient som støtter de nye funksjonene enda så det blir spennende å se.

Chamillionaire og MC Hammer tok turen innom. Førstnevnte for å snakke om musikkbransjen og hvor kjipe alle kollegene hans og de store plateselskapene er som ikke forstår teknologiverden. Og hvor kjip teknologiverden er som … ja. I det store og det hele sint på alt og alle. Raskt videre!

Tre kjappe sesjoner med Startup Battlefield. En trend som åpenbarte seg i dag var selskaper som hjelper oss som forbrukere å benytte sosiale medier som en brekkstang for å få god kundeservice. Et av selskapene med den mest oppsiktsvekkende strategien var Gripe.

Kort oppsummert lar Gripe deg klage til et selskap ved hjelp av en iPhone app. Appen viser butikken/selskapet sin sosiale gjennomslagskraft ved å regne ut hvor mange mennesker en negativ anmerkning om selskapet vil komme til å nå. Selskapet kan så velge å løse saken før du publiserer den. Det er rett og slett utpressing på høyt plan. Jeg er veldig spent på å se konsekvensene av Gripe hvis den blir populær, men helt ærlig så tror jeg den blir for “grunn”. Blir man regelrett truet faller det naturlig for de fleste å takke nei til å spille på kundens lag. Dessuten liker veldig få mennesker å bruke trusler. Amerikanerne er nok litt annerledes og er raskere med å true (“you don´t know who I am and who my friends are”) når de blir stilt overfor det de selv opplever som dårlig kundeservice, men oss nordeuropeere er nok langt mer dannet.

Argumentet for at dette skal bli en tjeneste som fungerer er at alle må bruke sin sosiale medier-profil. En sosial medie-profil er ikke anonym og dermed vil ingen konsumenter opptre useriøst. Jeg kjøper argumentet bare til en viss (liten) grad. Når man er forbannet er det menneskelig å overreagere litt frem til det hele har kjølnet litt ned. Hele konseptet for Gripe er lagt opp til at man skal reagere der og da.

Tello er en annen aktør i samme gate som har som mål å koble forbrukere som vil gi ris eller ros med selskaper som fortjener det. Disse har jeg tro på. De har en bevisst strategi på at det er selskapene som er kunden. Tello vil forbedre opplevelsen til kundene ved å hjelpe selskapet til å forstå hvor problemene er. Tjenesten skal trigge til bruk både når man opplever noe positivt og når man opplever noe negativt.

En annen trend som jeg synes åpenbarer seg gjennom selskapet ToVieFor er “ekslusive salg”. Jetsetter (hotell) er en tjeneste i samme bane – som jeg faktisk bruker selv. (Jetsetter er en eksisterende tjeneste jeg sammenligner med – de presenterte ikke på Disrupt.) Forbrukeren får en følelse av å være invitert til et litt ekslusivt salg og tilbudet av varer er veldig begrenset. Noen av disse tjenestene har bare ett produkt til enhver tid. Jetsetter startet med 3-4, men nå synes jeg det blir stadig flere simultane salg. Hvis jeg skal sammenligne med Jetsetter så sparer man jo faktisk ganske mye penger på disse tjenestene. Fordelen for selskapene som tilbyr produktene sine er at de får gjort navnet sitt kjent og kanskje klarer å snappe opp en fast kunde. Ikke minst kan de kvitte seg med overflødige varer. Akkurat i bransjen for accessories som TVF så vet jeg ikke om den store fordelen for selgeren kommer frem. Bargain hunters på klær og accessories er sjelden gode kunder på sikt, vil jeg anta.

Jetsetter på sin side gir forbrukeren muligheten til å oppdage hoteller av høy kvalitet som han ellers ikke ville funnet. Attpåtil for en bra pris. Hotellet får solgt ut rom som ellers ville stått tomme og de har utnyttet anledningen til å gå break even fremfor å tape – samtidig som de kanskje har sikret seg en kunde når han eller hun kommer tilbake til byen. TVF skal ikke selge fjorårets mote. Det skal være nye produkter som man normalt aldri finner på salg innenfor sesong. Nå er ikke jeg verken i målgruppen eller jobber i bransjen, men jeg har vanskelig for å forstå annet enn at dette kan være potensielt veldig ødeleggende for en merkevare å være med på.

Su.perf.ly (navnet blir vel nesten litt for kult?) er en tjeneste som hjelper frequent fliers å organisere poeng og bonusprogram. Superfly kommer så med anbefalinger om hvilke program som passere best for deg etc. Tjenesten ble nokså slaktet av dommerne som om flere i panelet innrømmet at de ville brukt tjenesten. Jeg tror man må være relativt spesielt interessert for å bruke tjenesten og selv om det finnes ca 30 millioner forretningsreisende i USA og ca 60 millioner i Europa så trodde ikke panelet av dommere at mange nok ville være interessert i å overlate bonusprogrammene sine til Superfly.

I samme bane var Shwowp (også i overkant kult) som lar deg videresende kvitteringer fra innkjøpene dine (slik som TripIt gjør med reiseplaner) og dermed samle alle innkjøp på et sted og dele dem med vennene dine. Nå synes jeg nesten denne delingen begynner å ta litt overhånd Produktet er rettet mot kvinner så det er godt mulig jeg bare er altfor langt fra å forstå hva som er interessant med konseptet.

Noe helt annet var Lark. En kombinert tjeneste (mobilapp) og produkt i form av et armbånd man sover med. Meningen med armbåndet er at det skal vibrere lett og vekke deg opp på en bedre måte enn en alarmlyd. I tillegg har man fordelen av å ikke vekke partneren hvis man står opp til ulike tider.

Jeg oppsumerer bare med: Jeg gikk rett inn på ourlark.com og bestilte mens presentasjonen fortsatt holdt på.