Filialland eller Vikinger

Påtroppende Microsoft Norge-sjef Hege Skryseth har uttalt at det er positivt at norske kunnskapsbedrifter blir kjøpt opp av utenlandske aktører, noe jeg er særdeles enig med henne i. At norske IT-bedrifter blir kjøpt av utenlandske giganter betyr at de har gjort noe riktig. Det betyr at vi har et velfungerende kreativt miljø som klarer å skape verdier som er interessante nok for Microsoft, Cisco og Nokia. Vi burde være stolte av de få norske gründerne som har gjort det. (DND-leder Berit Svendsen er ikke like overbevist, selv om det skal vise seg at vi er ganske enige.)

På en annen side er det skuffende at vi ikke har investormiljøer i Norge som klarer å se noe annet enn båt, olje og eiendom. Dersom det er et problem at norske IT-bedrifter blir solgt til utenlandske giganter så er det nettopp investormiljøet – eller mangelen på et såndant, som er problemet.

Norske investorer har ikke filla peiling på IT. Så lenge investormiljøet overlater alt som er koblet til et tastatur og skjerm til sine amerikanske kolleger så vil det til slutt ende med utflagging for alle norske IT-selskap med internasjonale ambisjoner. Det er rett og slett altfor få profesjonelle investorer med finansielle muskler til å skape et internasjonalt IT-eventyr med base i Norge.

Her på berget har vi et fantastisk miljø dersom du skal dra i land penger til en ny skute, dersom du har funnet opp siste skrik innen gummifôringer som kan spare oljebransjen for penger – eller rett og slett bare skal kjøpe en masse død eiendom.

Gjør latskap dyrt og risiko mer attraktivt
Misforstå meg rett. Det er flott at det finnes investormiljøer for både båter og olje. Det er en viktig del av Norges historie og det er fortsatt fra disse næringene vi får store deler av inntekene våre. Det er veldig feil at det å sylte milliarder av kroner ned i eiendom verdsettes så høyt som det gjør. Vi begynner å bli late. Enhver idiot kan putte penger i eiendomsbransjen og ende opp med mer penger etter 10 år enn han startet med. Du har ikke hatt behov for store hjernen for å ha fått til noe sånt i norsk eiendomsbransje de siste årene. Den som påstår noe annet kan gjerne rekke opp en hånd.

Jeg etterlyser derimot noen som kan se litt lenger frem og er villig til å ta litt mer risiko. En dag tar oljen slutt og det er begrenset hvor lenge vi kan kjøpe og selge eiendom til hverandre.

Her må politikerne våre begynne å ta et ansvar. Jeg trodde aldri jeg ville rope om høyere skatter, men når det kommer til eiendom bør den norske skattepolitikken balanseres for å sikre at det er et visst omløp i norske investorkroner.

Det må rett og slett bli mer attraktivt å ta risiko, men det hjelper ikke ”å ta en rødgrønn” og bare øke skattene. Investering i mer risikofylte og ukjente bransjer må samtidig få et ekstra gode som gjerne kan være tidsbestemt. Se eksempelvis på Dubai som lover 50 år med skattefrihet til alle IT-selskaper som etablerer seg i landet. Dubai er jo kjent for å ta litt hardt i så vi kan gjerne finne en mellomting.

Selv om Dubai har tatt hardt i har de forstått noe viktig som Norge ikke har forstått. Landet kommer en dag til å gå tom for olje. Utregninger viser at det vil ta cirka 50 år i Dubais tilfelle. Akkurat like lang tid som de lover skattefrihet til nye bransjer som vil etablere seg. (Det er forøvrig ikke bare IT, men også media og andre bransjer.)

Vi er særdeles smarte i dette landet. Det er ingenting i veien for at Norge kan skape en ny viking-lignende era med smarte, norske gründere som erobrer verden med teknologiselskapene sine. Jeg er ganske sikker på at vi skal klare å sette spor etter oss – og på en langt mer positiv måte en vikingene klarte.